Frokostgrøt så god og søt - og sund!

Gjesteinnlegg av Øyvind Kvangardsnes

Frokostgrøt av havre er etter vår erfaring den desidert beste frokosten man kan ha på tur!

Den er enkel, næringsrik og kan spises med alskens snadder for å gjøre det til noe spesielt - etter din egen smak. Den sitter også i magen lenge, og om du nettopp har stått opp fra teltet er det lite som varmer bedre enn en skål med nykokt grøt laget over bål.

Basisen kjenner forhåpentligvis alle; det er nemlig Havregryn kokt i vann eller melk. Blandingsforholdet er ca 1 del gryn og 3,5 deler væske. 
Dette blandes, kokes i ca 10 minutter, og smakes til med en klype salt før man spiser.
Tips: Ta gjerne grøten av varmen litt før all væsken er kokt inn, slik at den ikke blir tørr når man skal spise.

Så enkelt kan det være. Man kan imidlertid også legge til noen ingredienser for å gjøre ting enda litt mer spennende:

• Solsikkefrø er noe jeg nesten alltid har oppi. God smak, og gir litt mer å tygge på. 
• Kli (Kruskakli eller lignende) gjør grøten mer luftig, og ikke minst; du får masse ekstra fiber i kosten. 
• Noen ganger putter jeg også rosiner eller annen tørket frukt oppi mot slutten av koketiden. Rosiner er godt som det er, men når de får godgjøre seg i grøten en stund blir de myke og smaker enda mer.
• Kanel blander jeg noen ganger i sammen med saltet. Dette gir en litt rundere kanelsmak, som samtidig blir tydelig i all grøten.

Når grøten er ferdigkokt og klar til servering må man naturligvis ha det lille ekstra. Her er noen serveringstips:

• Naturell yogurt (f.eks Lindahls Tyrkisk Yoghurt) eller Rømme er fantastisk godt sammen med varm frokostgrøt. 
• Hasselnøttkjerner, valnøtter, mandler. Om du skal på langtur eller skal gjøre det skikkelig godt er en eller annen form for nøtter et must :)
• Honning! Gjerne Akasiehonning, eller en annen flytende type som gjør det lett å ta på. Mye bedre enn sukker.
• Kanel. Så viktig at jeg gjentar det også her. Obligatorisk og herlig grøtkrydder.

Det var det! Kok. Spis. Nyt. Gå på tur :)

Dagens bålbilde

Det var en kald høstnatt. Maten var fortært og bålet brent til jorden. Igjen lå kun en seng av glødende kull. "Hva nå?", sa den ene, mens alkoholens kullsyre var i ferd med å bli tam. "Gå nå", sa den andre. Og så gikk de...

Dagens bålbilde

Dagens bålbilde er fra vedtur 2004. Her er det størrelsen det kommer an på!

Marinert lammelår helgrillet hengende over bål

Gjennom mange år har vi hatt tradisjon for å grille et helt lammelår hengende over bålet. Dette krever et større bål for å generere nok kull og godt med tid så låret ikke brennes på utsiden og forblir rå inni.

Men, det er sjelden et problem med tiden. Bålet er et så fasinerende og beroligende fenomen, at vi ofte blir sittende stille og observere flammens og gnistenes danseoppvisning og høre på knitrekonserten. DET er terapi for kropp og sjel!

I forkant er låret marinert med det vi måtte ønske, men hvitløk, timian, salt og pepper er alltid sikre vinnere. Denne gangen hadde vi i tillegg benyttet epler og solberg fra hagen. La gjerne låret ligge kjølig i marinaden et par dager i forveien, så den trekker godt inn i kjøttet (ca. én centimeter/døgn).

Vi fant tre stokker på litt over 2m og surret dem sammen med en stålwire så de stod av seg selv som et kamerastativ (også kalt en tripod). Vi lot en meter av wiren henge ned fra surringspunktet og knøt fast lammelåret så det hang 5-10 cm over bakken.

Av erfaring visste vi at et så stort bål som vi trengte denne kvelden, ville avgi masser av varme. Derfor utstyrte vi oss med en spade og jernrive, for å spa frem kullet etterhvert. Dette kullet ble dandert rundt låret, slik at det mottok varme fra alle kanter.

Etter et par timer var vi så sultne at vi kunne spist lammelåret rått, men nå var altså maten klar! Mens lammelåret fikk en liten hvilepause, gjorde vi ferdig tilbehøret. Mandelpotetene ble kokt i stor messingkjele. Gulrøtter, brokkoli og sopp dampkokt i hver sin aluminiumsfolie. Rødvinssaus (ble laget ferdig dagen før), også med epler og solberg fra hagen, ble varmet opp i kjele på rist. Alt sammen varmet med glørne fra bålet.

Vi skar opp lammelåret med andakt og passet på å ta inn alle aromaene i det den åpnet seg med en rosafarge så vakker som bare et lam kan være!

Det var jo ikke så vanskelig! Bom apetite!

Fjellaure grillet på plank over bål

Etter et minnesrikt besøk hos Arne Brimi i Brimiland, kom jeg hjem med masse ny inspirasjon og et par nye idéer. Deriblant å grille ørrettfileter spikret fast i en trebit og plassert ved bålet.

I forkant hadde jeg vært i den utrolig velduftende ferskvaredisken hos Grorud Fisk og Vilt, og sikret meg et par deilige fjellørretter. Dagen i forveien fileterte jeg fisken og krydret fire filter lett med salt og pepper, og pakket dem inn i aluminiumsfolie igjen.

Kvelden er kommet og vi er samlet på årets vedtur rundt kveldens midtpunkt - bålet. Ikke noe fancy bål denne gang, men viktig å produsere nok kull til kveldens meny.

Da tiden har kommet til forretten: "Norsk fjellaure m/ urterømme, flatbrød og bit sitron".

Først har vi funnet frem en plankebit. I stedet for å kappe til fire plankebiter, kler vi en tilmålt bit med plass til alle fire filetene. Så plasserer vi filetene med ca 40-50 cm avstand til bålet og setter oss tilbake og nyter synet, mens vannstanden øker i munnen.